DOB 2: Modell og prototyper

Design og bærekraft |  568 visninger  | 

I denne filmen møter vi modellmaker og verkstedmester Carsten Løddesøl i arkitektselskapet Snøhetta. Han forteller hvordan han jobber med modeller i utviklingen av et nytt produkt – en stol. Vi får høre om ulike metoder og materialer, ny teknologi og produksjonsmetoder som blir benyttet til for å lage modeller i ulike skalaer.

Mer

Aktuelle kompetansemål

 

  • bruke ulike metodar i arbeid med produkt i ulike materiale
  • gi døme på nye teknologiar, materiale og produksjonsmetodar i industrielle prosessar
  • gjennomføre ein designprosess og lage prototypar i ulik målestokk og diskutere kvalitet og utføring
  • analysere bruksfunksjon, symbolverdi og produktidentitet i ulike designprodukt og drøfte merkevarebygging som designstrategi

Svare

SVARE

  1. Hvorfor er det være hensiktsmessig å lage modeller i utviklingen av et nytt produkt?
  1. Hvilke typer materialer og maskiner ble brukt i prosessen med å utvikle modeller av denne stolen?
  1. Hva er hovedforskjellen metodisk mellom å bruke en fres og bruke en 3D-printer?
  1. Hvorfor var det nødvendig å lage en modell i fullskala?
  1. Hvilke hensyn må man ta i betraktning ved utviklingen av et nytt produkt? 

 

Undersøke

UNDERSØKE

Modeller kan lages i ulike materialer. Finn ut om noen av materialene som anvendes er mer bærekraftige enn andre, for eksempel i 3D print.

Skape

SKAPE

Finn et objekt (for eksempel stolen du sitter på) og lag en tegning av denne i skala 1:10 i et egnet tegneprogram

Lærerveiledning

Filmen viser en annen side av prosessen rundt Fiskegarnstolen (DOB 1), og kan gjerne sees i sammenheng med denne. Filmen kan også med fordel sees i sammenheng med filmen om fysiske modeller i arkitekturfaget (AOS 5).

Hensikten med filmen er å gi et innblikk i de ulike fasene i modellbyggingen, og hvordan ulike materialer og verktøy / maskiner benyttes.

Det kan være hensiktsmessig å knytte innholdet opp mot sammenhengen mellom estetikk og funksjonalitet, og se behovet for en 1:1 modell i lys av dette. Nedskalering og oppskalering av modeller til ulike formål, og materialenes ulike egenskaper er sentrale temaer. Forskjellen mellom en modell og en prototyp kan belyses: Dersom hele stolen lages i 1:1 i riktige materialer, er det ikke lenger en modell, men en prototyp. En prototyp er produktet i funksjonell stand, men ikke industrielt fremstilt.

Ord og begreper

  • 3D-utskrift: En produksjonsteknikk der tredimensjonale objekter bygges opp lag for lag ved hjelp av et skriverhode. Utskriften av hvert lag kan minne en del om todimensjonal blekkutskrift. Prosessen styres av et dataprogram, og foregår i spesielle prototypemaskiner som også kalles 3D-skrivere. Forutsetningen for å kunne produsere en prototype på en 3D-skriver er en 3D-datafil av den delen som skal lages.
  • Prototyp: En prototyp eller prototype er en foreløpig utgave av et produkt. Prototypen lages før en starter en produksjon av en vare. Formålet med en prototyp er å demonstrere og teste funksjon og design.

Supplerende tekst

OM PLASTMATERIALER

Plast er fellesnevneren for en stor gruppe kunstig framstilte materialer med ulike kjemiske sammensetninger og bruksområder. Materialene blir ofte kalt kunststoffer med bakgrunn i at de fleste er kunstig framstilte. Plastbenevnelsen kommer av at alle plastmaterialene vil befinne seg i det plastiske (formbare) tilstandsområdet under framstillingen.

Utviklingen av enkelte halvsyntetiske plasttyper startet midt på 1900-tallet. I dag framstilles omtrent alle plasttyper ved kjemiske prosesser med utgangspunkt i jordolje, gass, vann, luft og salter. Samtidig som etterspørselen etter plast har økt enormt gjennom det siste hundreåret, har utviklingen av nye plasttyper økt. Det finnes plaster til nesten alle bruksområder en kan tenke seg.

Det blir benyttet to hovedmetoder for framstilling av plast, halvsyntetisk og helsyntetisk. Ved begge metodene benytter en seg av kunstig framstilling. I tillegg kommer plast framstilt av naturgummi, basert på naturgummi fra tre.

Ved den halvsyntetiske framstillingen bruker en store molekyler fra naturen og tilpasser dem til formålet. Til denne gruppa hører celluloseplast basert på cellulose i tre og bomull.

Ved den helsyntetiske framstillingen bygger en opp de store molekylene fra mindre enheter. De fleste plasttypene hører til i denne gruppa. Videre er de fleste plasttypene framstilt av hydrokarbonolje, våtgass og kull der grunnstoffet karbon er en viktig bestanddel.

En annen betegnelse for plast med hydrokarboner som opprinnelse er «organisk materiale», i og med at utgangspunktet er rester fra dyr og planter slik jordolje er. De store molekylrekkene dannes ved at enkeltmolekyler (monomerer) knytter seg sammen og danner store kjeder. Denne prosessen kalles polymerisasjon.

 

Kilde: NDLA