DOB 3: Idéutvikling og metode

Design og bærekraft |  189 visninger  | 

Tord Are Meisterplass våkner opp lam etter en skiulykke og plutselig er tilværelsen totalt snudd på hodet. Han kan ikke lenger styre kroppslige funksjoner og små hverdagslige sysler, som det å gå på do, blir en stor utfordring. Siden Tor Are er ingeniør ser han det raskt som sin oppgave å skissere ut løsninger som kan gjøre han mindre avhengig av hjelp fra andre. Med hjelp fra kamerater som er maskiningeniører starter Tord Are en designprosess som leder fram til hjelpemiddelet “Dignum”. Takk til Tord Are Meisterplass for bruk av private filmopptak, og til fagpersoner hos Inventas, Dignum og Independance Gear for uvurderlige bidrag!

Mer

Aktuelle kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
  • utføre, tolke, vurdere og formidle bruks-, funksjons- og enkle marknadsanalysar
  • bruke ulike metodar i arbeid med produkt i ulike materiale
  • gjennomføre ein designprosess og lage prototypar i ulik målestokk og diskutere kvalitet og utføring
  • bruke teikning og modell til å kommunisere og marknadsføre designløysingar, både analogt og digitalt
  • analysere bruksfunksjon, symbolverdi og produktidentitet i ulike designprodukt og drøfte merkevarebygging som designstrategi

Svare

  1. Hvordan oppsto ideen om Dignum, og hvem var initiativtaker?
  2. Hva menes med «brukerperspektiv»?
  3. Prosjektet ble støttet av DOGA. Hva er det?
  4. Hvor mange aktører var med i utviklings- og designprosessen av produktet Dignum?
  5. Hvorfor tror du produktet har fått navnet «Dignum»?
  6. Hvorfor tror du selskapet bak Dignum kaller seg for «Independence Gear»?
  7. Hva synes du er den største fordelen med Dignum?

Undersøke

Ta utgangspunkt i et produkt som du bruker ofte, og skriv opp tre ting du skulle ønske var bedre tilpasset akkurat deg som bruker. Hvordan kan produktet forandres for å møte dine behov og ønsker?

Skape

Tenk på en oppgave eller handling du utfører ofte, og som du kunne tenke deg å slippe helt, eller i hvert fall forenkle. Gjennom designprosessen, fra kravspesifikasjon til en ferdig modell, skaper du et produkt som møter dette behovet.

Lærerveiledning

Filmen beskriver en designprosess med utgangspunkt i et brukerbehov. Den viser samarbeidet mellom bruker, utvikler og produktdesigner, og illustrerer hvilken rolle de ulike parten spiller i en slik prosess. Dignum hjelper personer med fysisk funksjonshemming med dobesøk og gjør det mulig blant annet å dra på reise på egenhånd. I tillegg til å spare samfunnet for store kostnader gir oppfinnelsen mennesker med funksjonshemming mer selvstendighet og følelsen av å leve et verdig liv.

«Dignum» er et godt eksempel på et produkt som mange kanskje ikke ville tenkt på i en design-sammenheng, og viser oss at design ligger i absolutt alt vi omgir oss med. Filmen setter lys på produktdesignerens rolle i møte med et behov – om å sette seg inn i brukerens hverdag, og å finne balansen mellom funksjonalitet og estetikk.

I filmen nevnes at prosjektet er støttet med midler fra DOGA (Design og arkitektur Norge). Disse midlene kom fra DIP (Designdrevet innovasjonsprogram). DOGA og DIP er viktige institusjoner for designere og arkitekter i Norge.

Filmen kan sees i sammenheng med filmen i modulen DOB 4 Digital modellering, der samme produkt brukes som eksempel.

 

Ord og begreper

Produktutvikling er den prosess som bidrar til at nye produkter og tjenester utvikles. Det er to parallelle stier involvert i prosessen: En involverer ideskaping, produktdesign og detaljkonstruksjoner, den andre tar for seg markedsundersøkelser og markedsanalyse.

En kravspesifikasjon sier noe formålet til produktet. Den formidler rammer og begrensninger, og sier samtidig noe om hvilke funksjonelle krav som skal stilles til bruken av produktet. Andre hensyn som kan vurderes i en kravspesifikasjon er sikkerhetskrav, brukervennlighet og universell utforming, ytelse og miljø.

“Universell utforming er utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.” (FN-konvensjonen som rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Supplerende tekst

OM INDUSTRIDESIGN

I dag har vi egen utdanning for industridesignere eller produktdesignere i Norge, men i starten ble yrket rekruttert fra to nokså ulike retninger: På den ene siden den kunstneriske og på den andre siden den tekniske. Den kunstneriske tilnærmingen har sitt utspring i kunst- og håndverkstradisjonen, og den tekniske bygger på ingeniør tradisjon. Industridesigneren bør kombinere begge disse tradisjonene. Mens en kunstner søker et personlig uttrykk, må en industridesigneren også ha kunnskaper om andres behov og utvikle produktet ut fra dette. Ingeniøren fokuserer gjerne på produksjonsmessig rasjonalitet og tekniske begrensninger, mens industridesigneren også legger vekt på estetisk opplevelse. I tillegg er det viktig å ha kunnskap om trender og kulturer i det markedet produktene er tiltenkt. Ved designutvikling i større industriforetak samarbeider en rekke ulike fagfolk om designprosessen.

Industridesigner er i dag et yrke du kan utdanne deg til ved flere høgskoler. Profesjonen deles gjerne inn i tre spesialområder:

  • produktdesign: formgi industrielt framstilte produkter
  • transportdesign: formgi produkter og systemer som skal frakte mennesker og gods
  • offentlig design: formgi produkter og systemer som er en del av et offentlig ute- eller innemiljø