AOS 2: Moderne byutvikling

Arkitektur og samfunn |  186 visninger  | 

Har du tenkt på hva som skal til for at vi mennesker skal trives og leve godt i en by? Hvordan kan vi planlegge utviklingen av nye bydeler som både skal være bra for miljøet og for menneskene som bor der? I denne filmen møter vi Siri Holmboe Høibo som er leder for by- og stedsutvikling i DOGA (Design og arkitektur i Norge). Hun tar oss med til det engelskinspirerte boligstrøket Lille Tøyen Hageby som ble etablert i forbindelse med den store boligmangelen på begynnelsen av 1900-tallet. Hundre år senere planlegges det største byutviklingsprosjektet i Norge noensinne – Hovinbyen like øst for indre by i Oslo.

Mer

Aktuelle kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
  • vurdere moglegheiter for fysiske endringar innafor eit gitt område og utarbeide forslag til forbetringar
  • visualisere arealbruk og infrastruktur gjennom teikning og digitale presentasjonar
  • forklare korleis teknologiske nyvinningar og nye byggjeoppgåver har påverka utviklinga av arkitekturen i historia
  • beskrive og eksemplifisere berekraftige løysingar i arkitekturen
  • gjere greie for korleis miljø- og klimautfordringar vil stille nye krav til eksisterande og framtidig utbygging

Svare

SVARE

  1. Hva betyr de tre P’ene når vi snakker om bærekraftig byutvikling?
  2. Hva var grunnlaget for utbyggingen av Lille Tøyen Hageby?
  3. Hvor hentet arkitekten inspirasjon fra?
  4. Hvor mange mennesker skal etter planen kunne bo i den nye Hovinbyen?
  5. Hvilke aktører er med i en byutviklingsprosess?
  6. Hva mener vi med sosial bærekraft?
  7. Hva mener vi med økonomisk bærekraft?
  8. Hva mener vi med miljømessig bærekraft?

 

 

Undersøke

UNDERSØKE

Finn ut hva din hjemstedskommune har satt seg som mål for byutvikling

de neste 10 årene. Er bærekraft del av disse målene?

Skape

SKAPE

Finn et område på ditt hjemsted som du mener kunne vært utnyttet bedre med tanke på innbyggernes behov. Lag et forslag for utvikling av dette området som innebærer sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Forslaget kan presenteres som fysisk modell, digital presentasjon eller ren tekst.

Lærerveiledning

Denne modulen er egnet som utgangspunkt både for selvstendig arbeid og refleksjon / samtale rundt bærekraftsbegrepet. Filmen er et eksempel på hvordan moderne byutvikling må ta hensyn til bærekraft, ikke bare miljø- og klimamessig, men også sosialt og økonomisk.

Eksempler på temaer som kan være gode utgangspunkt for diskusjon, men som ikke berøres i så stor grad i filmen, kan være borgermedvirkning i reguleringsprosessen, utviklingen av de første drabantbyene og hva man har lært av disse, og hvordan samtidsarkitektur og historisk arkitektur møtes i et slikt prosjekt (for eksempel i konflikten høyhus / eksisterende bebyggelse). + FNs bærekraftmål (nr. 11)

Modulen bør sees i sammenheng med modulen AOS 1 «Hvordan et sted blir til», og filmen om Vestfossens historie. Der filmen om Vestfossen berører overgang fra den organiske stedsutviklingen, til den administrativt eller politisk planlagte stedsutvikling etter bybrannen, følger filmen om Hovinbyen dette temaet inn i vår tid, der sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft er viktigere elementer i planleggingen av en helt ny og moderne bydel i Oslo.

Ord og begreper

  • Byutvikling: Helhetlig og planmessig utvikling av nye bydeler. Det motsatte av en utvikling som skjer planløst, uten en overordnet, helhetlig plan.
  • DOGA (Design og arkitektur Norge): En stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet som jobber for å styrke design- og arkitekturfagenes rolle i utformingen av morgendagens Norge.
  • Arealplanlegging: Kommunenes verktøy for å bestemme hvordan de ulike områdene og tomtene i kommunen skal brukes. Arealplanlegging skjer i flere nivåer, fra kommuneplan på overordnet, politisk nivå, til reguleringsplan på detaljnivå.
  • Knapphetsgode: Et knapphetsgode er et gode som det er en begrenset mengde av. Hvis etterspørselen er større en tilbudet, er det et knapphetsgode. Eksempler kan være rent vann eller plass til å bygge boliger.

Supplerende tekst

OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Begrepet bærekraftig utvikling oppsto først på 1980- tallet, og knyttes ofte til rapporten fra den såkalte Brundtlandkommisjonen (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling) i 1987. Kommisjonen definerte bærekraftig utvikling som «en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

Bærekraftig utvikling omfatter tre hovedområder: Økonomiske forhold, sosiale forhold og miljøforhold. For å oppnå bærekraftig utvikling må de tre områdene sees i sammenheng, og tiltak for bærekraftig utvikling må ha elementer fra alle tre områder i seg.

Bærekraftig utvikling er først og fremst et globalt mål basert på solidaritet, både med tanke på kommende generasjoner og mellom oss som lever i dag. Dette innebærer at oppmerksomheten må rettes både mot verdens samlede ressurser, mot hvordan disse ressursene er fordelt og hvordan de forvaltes.

FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.FNs bærekraftmål nr.11 omfatter bærekraftige byer og samfunn. Målet er å gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige.

I arkitektur og design har målet om bærekraftig utvikling de siste årene fått større og større plass, og begreper som sirkulærøkonomi og gjenbruk er i dag sentrale i utvikling av nye prosjekter.