AOS 5: Fysiske modeller

Arkitektur og samfunn |  273 visninger  | 

Det er mye lettere å skjønne hvordan ulike bygg faktisk blir når man har noe man kan titte inn i eller bevege seg rundt. Derfor er utforming av fysiske modeller viktig i arkitektur og samfunnsplanlegging. Carsten Løddesøl er verksmester og modellbygger i arkitektselskapet Snøhetta. I Snøhettas verksted blir endimensjonale arkitekttegninger forvandlet til tredimensjonale fysiske former for lettere å kunne tilpasses naturen og de fysiske omgivelsene.

Mer

Aktuelle kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
  • beskrive særpreget til ein stad og byggje modellar tilpassa natur og fysiske omgivnader
  • visualisere storleikstilhøve og romdanning ved hjelp av menneskekroppen
  • utvikle konstruksjonar i ulike materiale

 

Svare

SVARE

  1. Hva er fordelene med å lage en fysisk modell framfor en modell som vi bare kan se på en skjerm?
  2. Hvilke ulike materialer bruker modellbyggeren i denne filmen?
  3. Hva slags verktøy bruker modellbyggeren for å finne ulike skalaer?
  4. Hvordan leser vi høydeforskjeller på et kart?
  5. Hvor mange millimeter blir 100 meter i terrenget på et kart i målestokk (skala) 1:50?
  6. Hvor stor blir en modell av en kasse som er 100 cm bred, 60 cm høy og 80 cm dyp, hvis modellen en i skalaen 1:4?
  7. Noen bruker begrepet 2.5 – dimensjonalt om digitalt fremstilte 3d-tegninger. Hva tror du menes med det?

Undersøke

UNDERSØKE

Hvilke endringer medfører muligheten for å printe i 3D for hvilke konstruksjoner det er mulig å fremstille som modell? Kan 3D-printing påvirke byggestilen fremover?

 

Skape

SKAPE

  • Lag en modell av et fritt valgt objekt og i fritt valgt materiale, som er i skalaen 1:10.
  • Mål din egen høyde og lag en figur av deg selv i skala 1:20
  • Lag en modell av ditt klasserom i skala 1:50. Sett inn én elev, én pult og én lærer i samme skala.

Lærerveiledning

Filmen tar for seg ulike teknikker og materialer for fremstilling av fysiske modeller. Den er ikke ment som en som en praktisk opplæringsfilm i teknikker, men skal gi en oversikt over de vanligste verktøyene, materialene og metodene som brukes til modellbygging i dag.

Filmen kan brukes som innledning i emnet modellbygging. Fysiske modeller har noen egenskaper som skiller seg fra digitale modeller. Ett eksempel er hvordan fysiske modeller gir betrakteren anledning til å velge perspektiv individuelt, mens det med en digital modell som regel bare er én som kan velge perspektivet.

Landskapsmodeller blir laget med utgangspunkt i høydekurver fra et todimensjonalt kart. En fysisk 3D – modell av et landskap kan være enklere å forstå og er eksempel på hvordan en fysisk modell i 3D tar utgangspunkt i det todimensjonale. Ofte brukes begrepet målestokk i to-dimensjonal sammenheng, mens det i tre-dimensjonal sammenheng oftest benyttes begrepet skala.

Denne filmen kan med fordel sees sammen med filmen om modellbygging i designfaget, i modul DOB 2.

Ord og begreper

  • Skala (modell): Betegnelse på størrelsesforholdet mellom objektet og modell av objektet. I skala 1:5 (én til fem), vil målene på modellen utgjøre en femtedel av målene på objektet.
  • Målestokk (kart): Målestokk på et kart forteller oss om forholdet mellom den avstanden vi måler på et fysisk, trykt kart, og reell avstand i terrenget. For skalérbare kart på internett eller liknende er fysisk målestokk ikke anvendelig, i stedet er det ofte plassert en dynamisk skala i karthjørnet som skifter med skaleringen.
  • Høydekurve(kote): En linje på et kart, som markerer høydenivået i terrenget i forhold til en referansehøyde (normalt havnivået). Mellom hver høydekurve er det en høydeforskjell som betegnes som kartets ekvidistanse. Jo tettere det er mellom hver kurve på kartet, dess brattere er terrenget.
  • Skalalinjal: linjal med trekantet profil slik at den får seks langsider og kan vise måleenheter i seks ulike skalaer eller målestokker. Slike linjaler brukes for raskt å måle avstander på plantegninger og kart der størrelsesforholdene er gjengitt i forskjellige målestokker.
  • Laserkutter: Laserkutter (også kalt laserskjærer) er en maskin som kan gravere eller kutte i akryl, tre, trefinér, papp, og en rekke andre materialer. Laserkuttere kan også gravere – men ikke kutte – i stein og glass.

Supplerende tekst

OM LEONARDO DA VINCI – BROEN I ÅS

I 1502 besvarte Leonardo Da Vinci en konkurranse utlyst av den tyrkiske sultanen, som ønsket en bro over den flere hundre meter brede elvemunningen Det Gylne Horn (Bosporos-stredet). Leonardo foreslo noe helt uvanlig: én stor bue skulle spenne over hele vannmassen, kun holdt oppe av sin egen vekt. Med datidens byggemetoder ville det normale være en bro med minst ti pilarer på veien over elven, men med Da Vincis løsning ville hele elveleiet være åpent for ferdsel, selv med store seilskip.

Leonardos bro ble aldri bygget, men nyere forskning viser at konstruksjonen faktisk ville fungert (les mer i eksterne lenker).

Nesten 500 år senere så den norske kunstneren Vebjørn Sand en tegning av Leonardos bro, og fikk ideen til å oppføre den i Norge – ikke laget av steinblokker slik Leonardo hadde tenkt, men med limtre.

Leonardos bro var gigantisk, med en lengde på nesten 300 meter ville den blitt banebrytende i sin tid. Vebjørn Sand og Selberg arkitekter skalerte ned prosjektet fra Leonardos originale tegninger, til en lengde på 108 meter.

Broen var ferdig bygget i 2001, og gjør det mulig for syklister og fotgjengere å krysse E18 ved Ås i Viken fylke.