AOS 4_2: Leirskred
Arkitektur og samfunn | 2458 visninger | del
Frem mot neste århundre vil sannsynligvis den årlige nedbørsmengden i Norge øke med opp mot 40 %. Vi må derfor forberede oss på mer ekstremvær, flom og skred i årene som kommer. Klimaendringene byr på store utfordringer både for nye byggeprosjekter og eksisterende bygningsmasser. I denne filmen fra Alta får vi se hvilke dramatiske konsekvenser det kan få.
Mer
Aktuelle kompetansemål
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- gjere greie for korleis miljø- og klimautfordringar vil stille nye krav til eksisterande og framtidig utbygging
- visualisere og gjere greie for korleis klimaendringar og vêrfenomen som ekstremvêr, havstiging og flom kan utfordre staden og landskapet
Svare
Svare
1. Hvilken påvirkning har klima på leirskred?
2. Kan man forutse et leirskred?
3. Hva kan utløse et leirskred?
4. På hvilke plasser i Norge finner vi kvikkleire?
Undersøke
Finn frem hvor den nærmeste kvikkleire forekomsten er i forhold til der du bor og vurder
dette område i forhold til risiko for kvikkleirskred?
Skape
I forhold til klima, lag en plan for hvordan vi kan minimere risikoen for kvikkleirskred.
Undersøke
Skape
Lærerveiledning
Forslag til aktiviteter
- Er det steder i ditt nærområde som er truet av kvikkleirskred? Finn ut hvilke tiltak som er satt i verk for å forebygge og sikre disse stedene.
- Finn kart fra Norges kartverk over et område i nærheten av deg, og undersøk hvilke data som foreligger angående flom og rasfare.
Ord og begreper
Marin leire
Supplerende tekst
Kvikkleire (og andre typer sensitiv leire) dannes i Norge i områder med marin leire. Det vil si
leire som opprinnelig er avsatt i saltvann og på grunn av landhevning etter istiden nå finnes nær
eller over havnivå. Grunnvannsgjennomstrømning har gradvis vasket ut de elektrisk ladede
partikler fra sedimentets porevann. Disse partiklene var med å stabilisere den løse
kornstrukturen, og utvaskingen gjør derfor sedimentet ustabilt. Kvikkleire utvikles i lommer eller
lag i marin leire. Fortrinnsvis der det er eller har vært stor grunnvannsgjennomstrømning.
Kvikkleire er generelt ganske fast så lenge den ligger uforstyrret i grunnen. Leire flyter som væske
hvis den blir overbelastet og omrørt, hvorved den løse kornstrukturen kollapser. Kvikkleireskred
kan utvikles hurtig der den faste kvikkleiren omdannes til flytende masse. Dette kan skje på
grunn av overbelasting eller graving. Det kan utløses av naturen selv for eksempel ved
elveerosjon. Eller på grunn av menneskelig aktivitet. Et kvikkleireskred kan utvikle seg på ulike
måter avhengig av terreng, kvikkleires beliggenhet i bakken, og relasjon til andre avsetninger eller
fjellgrunnen. De flytende massene kan også ha ødeleggende virkning utenfor selve skredområdet.
F.eks. ved oppdemming av bekker/elver. Mindre kvikkleireskred forekommer stort sett hvert år i
Norge, mens større kvikkleireskred ikke skjer like ofte.
Kilde: Norges geologiske undersøkelse, NGU
Lenker
Skrednett – https://www.nve.no/flaum-og-skred/skrednett/
Norges geologiske undersøkelse – https://www.ngu.no/emne/kartlegging-av-leire-og-kvikkleire
Artikkel: Leirras, sett fra en geologisk og geoteknisk synsvinkel – https://www.ngu.no/upload/Geofarer/Skred/Leirskred/Om%20leirskred.pdf
NGI, Jordskred og leirskred – https://www.ngi.no/Tjenester/Fagekspertise/Jordskred-og-leirskred
NGI, Kvikkleireskred i Norge – https://www.ngi.no/Tjenester/Fagekspertise/Jordskred-og-leirskred/Kvikkleireskred-i-Norge
Geo365.no, Leirskred – https://geo365.no/geofarer/leirskred/