AOS 3: Å bygge for fremtiden

Arkitektur og samfunn |  130 visninger  | 

Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg er et pilotprosjekt med hensyn til energiløsninger, byggemateriale og et gjennomgående samarbeid mellom entreprenør og byggherre. I denne filmen får vi se hvordan den gamle utdaterte og alt for store skolebygningen er blitt erstattet med et funksjonelt og miljøvennlig plusshus som produserer energi. Enerhaugen Arkitektkontor og DRMA arkitektkontor samarbeidet om prosjektet. Takk til Godt Sagt AS for utlån av filmmateriale fra byggearbeidene!

Mer

Aktuelle kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
  • forklare korleis teknologiske nyvinningar og nye byggjeoppgåver har påverka utviklinga av arkitekturen i historia
  • analysere og vurdere behov for ny utforming av rom ut frå funksjonskrav
  • beskrive og eksemplifisere berekraftige løysingar i arkitekturen
  • gjere greie for korleis miljø- og klimautfordringar vil stille nye krav til eksisterande og framtidig utbygging

Svare

SVARE

  1. Hva betyr plusshus?
  2. Hvorfor er det bærekraftig i seg selv at den nye skolen har langt mindre areal enn den gamle?
  3. Hvilke ulike former for energilagring er tatt i bruk ved nye Vestsiden ungdomsskole?
  4. Hvilke former for fornybar energi kjenner du til?
  5. Hva er massivtre?
  6. Hva innebærer det å være byggherre? Hvem var byggherre for nye Vestsiden ungdomsskole?
  7. Hva innebærer det å være entreprenør?

 

 

Undersøke

UNDERSØKE

Forsøk å finne ut hvor mye energi som brukes i løpet av et år, i ditt hjem. Let på nettet og finn ut hvor mange solcellepaneler dere trenger for å dekke dette forbruket.

Skape

SKAPE

Finn ut når din skole er bygget. Var bærekraft et tema da? Hva slags materialer er brukt i bygget? Finn ut hvor mange kvadratmeter din skole har per elev, og sammenlign det med tallet på nye Vestsiden ungdomsskole.

Lag en modell av din skole (1:10), der du gjør endringer du mener er nødvendig for å skape et mer bærekraftig bygg, med tanke på arealbruk

Lærerveiledning

Denne modulen er egnet som utgangspunkt både for selvstendig arbeid og refleksjon / samtale rundt hvordan arkitekturen møter FNs bærekraftsmål. Begrepet plusshus er sentralt, og det er viktig å forstå sammenhengen i miljøregnskapet: Huset skal i sin levetid produsere mer energi enn det forbruker. Forbruket inkluderer miljøavtrykk også i byggefasen. Det er med andre ord slik at det kan gå mange år før summen av egenprodusert energi og forbrukt energi går i null, men etter et slikt skjæringspunkt går huset i pluss i klimaregnskapet. Begrepene passivhus og nullhus kan trekkes inn som «forgjengere» til plusshus, for eksempel for å illustrere hvor fort utviklingen har gått på dette området.

Ord og begreper

  • Massivtre: Massivtre består av sammenkoblede lag av treplanker der hvert lag er snudd vinkelrett på det underliggende (ofte kalt CLT, fra Cross Laminated Timber). Vanligvis festes lagene til hverandre med lim, men spiker og treplugger kan også brukes.
  • Plusshus: Plusshus er en bygning eller bolig som er konstruert, designet og innrettet for å få det totale energiregnskapet til å gå i pluss. Et plusshus skaper mer energi gjennom sin levetid enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og riving av bygget.
  • Klimagassregnskap: et regnskap over en organisasjons eller virksomhets direkte og indirekte utslipp av gasser som har egenskaper som kan føre til økt drivhuseffekt.
  • FNs bærekraftsmål: verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Supplerende tekst

OM SOLCELLER

19 år gammel bygget Edmond Becquerel en innretning som produserte elektrisitet ved hjelp av sollys. Året var 1839, og den første solcellen hadde sett dagens lys, men det skulle gå over 100 år før oppdagelsen ble brukt til noe praktisk.

Solceller ble først brukt som energiforsyning til satellitter på slutten av 1950-tallet. Før var solceller mest vanlig på hytter uten tilknytning til strømnettet. Etter hvert som solceller har blitt billigere, er det stadig flere som installerer solceller på huset sitt også. I 2018 ble boligene i Norge utstyrt med digitale strømmålere. Dette gjør det mulig for privatpersoner å selge overskuddsstrøm produsert i et solcelleanlegg, tilbake til strømleverandøren.

En solcelle klarer ikke å utnytte all energien som kommer fra sola. Rundt 20 prosent blir omdannet til elektrisk energi, resten går tapt som varme til omgivelsene.

Det har vært antatt at solenergi i Norge vil få en begrenset betydning på grunn av lav solinnstråling (mye skyer) og ellers krevende klimatiske forhold. Men det virker ikke lenger så usannsynlig at solenergi kan komme til å spille en viktig rolle også hos oss. Med nye bygningstekniske krav om passivhus, og introduksjon av plusshus, seiler solenergi (termisk og fotoelektrisk) opp til å kunne bli en viktig brikke for å oppfylle disse standardene. Faktisk er det slik at innstrålt effekt på en optimalt orientert flate i Nord-Norge ikke er så mye dårligere enn i Mellom-Europa, som nå opplever et oppsving i bruk av solenergi.

(Kilde: NDLA og Store norske leksikon)