AOS 1: By- og stedsutvikling
Arkitektur og samfunn | 308 visninger | del
I denne filmen besøker vi Vestfossen, et tettsted i Øvre Eiker kommune, i Viken fylke. Programleder Amina Mohamud forsøker å finne ut hvorfor akkurat Vestfossen ble et sted der folk slo seg ned og vi får et innblikk i stedets tusenårige historie. Gjennom en samtale med lokalhistoriker Bent Ek, får vi også høre hvordan en bybrann i 1880-årene endret Vestfossen fullstendig, og hvordan byen ble bygget opp på en helt annen måte etter brannen.
Mer
Aktuelle kompetansemål
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- gjere greie for historia til ein stad og beskrive tilpassing av bustadbygginga til natur og landskap
- gjere greie for veksten av byane og kva dei har hatt å seie i historia
Svare
SVARE
- Hvor lenge har mennesker holdt til på stedet som i dag heter Vestfossen?
- Hvordan ble kraft fra fossen benyttet fra starten av?
- Kan du nevne minst tre ulike måter på hvordan vannkraft er blitt anvendt i Vestfossen?
- Hvordan skiller Vestfossen seg etter bybrannen, fra tidligere tider?
- Hvem sto bak planleggingen av den «nye» byen?
- Når opplevde Vestfossen stagnasjon og nedbygging av industri?
- Hvordan blir vannkraften anvendt i dag?
- Hvordan blir de gamle fabrikkhallene benyttet i dag?
Undersøke
UNDERSØKE
Forbered og gjennomfør et intervju med en historiker eller annen ressursperson om historien til ditt hjemsted.
Skape
SKAPE
Lag en kort fremstilling av historien til ditt hjemsted, basert på informasjon du har fått i intervjuet. Fremstillingen skal bestå av både bilde og tekst. Bruk gjerne for eksempel Padlet, ThingLink, Prezi eller Powerpoint som digitalt verktøy.
Lærerveiledning
Denne modulen er spesielt egnet som utgangspunkt for selvstendig arbeid for elevene. Filmen er et eksempel på hvordan man kan gjøre greie for historien til et sted og hva som kan skape grunnlag for endringer. Den kan godt fungere som en disposisjon for en lignende oppgave for elevene.
Vestfossen er godt egnet som utgangspunkt, fordi stedet er representativt for svært mange byer og tettsteder i Norge. Det er imidlertid viktig å legge vekt på at naturressurser kan være mye forskjellig: Mineralforekomster i fjell eller grunn, spesielt gode forhold for dyrking av frukt eller grønnsaker, nærhet til hav og fisk, beite, skog, torv med mer.
Modulen bør sees i sammenheng med modulen AOS 2 «Moderne byutvikling», og filmen fra Hovinby-prosjektet i Oslo. Der filmen om Vestfossen berører overgang fra den organiske stedsutviklingen, til den administrativt eller politisk planlagte stedsutvikling etter bybrannen, følger filmen om Hovinbyen dette temaet inn i vår tid, der sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft er viktigere elementer i planleggingen av en helt ny og moderne bydel i Oslo.
Ord og begreper
- Naturressurs: Naturressurser er luft, vann, dyrkbare arealer, petroleum, mineraler og andre råstoffer. Man skiller gjerne mellom fornybare og ikke-fornybare ressurser.
- Vannkraft: Vannkraft omfatter all bruk av strømmende vann, fortrinnsvis i elver, til mekanisk arbeid på stedet eller omforming til elektrisitet.
- Industrialisering: Industrialisering er betegnelsen på overgangen fra manuelt til automatisert og maskinelt arbeid i et samfunn.
- Samferdsel: Samferdsel omfatter transport av gods, personer og informasjon lokalt, regionalt og internasjonalt.
Supplerende tekst
OM BYGGESKIKK
Mennesker har opp gjennom historien bosatt seg der naturen har gitt mulighet for fiske, jordbruk, jakt, mineralutvinning, vannkraft eller utnyttelse av andre naturressurser. Hvordan steder og etterhvert byer har utviklet seg rent bygningsmessig henger også sammen med hvilke ressurser som har ligget til grunn for bosettingen. For eksempel er det stor forskjell på steder langs kysten der næringen har vært knyttet til fiske og sjøfart, og steder i innlandet, der næringen for eksempel kan ha vært dominert av husdyrhold og jordbruk. Tilgang til ulike materialer, teknikker og verktøy har preget det som ofte kalles «byggeskikk» – hvordan bygninger er laget og utformet. De mest markante forskjellene i byggeskikk går kanskje mellom by og land. Der byene tidlig tok i bruk for eksempel murstein, har det på landsbygda alltid vært materialer i tre som har vært mest utbredt.
Grenseoppgangen mellom byggeskikk og arkitektur er litt utydelig. Det er vanlig å betrakte byggeskikker som folkelige, tradisjonsbundne og kollektive vaner eller mønstre for utforming av bebyggelse, mens arkitektur er akademisk og vanligvis tilstreber innovasjon og individuelle løsninger. De to begrepene kan oppfattes som motsetninger, samtidig som det finnes store «gråsoner» mellom dem.
Lenker
Om Vestfossen: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Vestfossen
Om byplanlegging: https://snl.no/byplanlegging
Vestfossen kunstlaboratorium: https://vestfossen.com/no/
